Ny bok fra Store Norske Spitsbergen Kulkompani

Et merkelig trekk kan det synes i dag at den enkelte arbeidsgiver på Svalbard selv bestemte hva slags alkohol og til hvilke priser deres ansatte skulle få kjøpe. Det resulterte i store forskjeller mellom arbeidsgivere, personer og grupper. Over årene ble dette oppfattet som dypt urettferdig, noe som Viva refererer inngående til.

Bestyreren på Store Norskes brennevinskjeller, Nordpolet, som Viva døpte det i 1986, var pålagt å kontrollere at ingen fikk kjøpe mer enn hva den fastlagte kvotene tilsa. Å håndtere dette regelverket rundt en så spesiell og rasjonert konsumvare som alkohol, krevde konduite fra bestyrer. Det kunne være krevende. Viva har ved flere anledninger gitt utrykk for at hun hadde en fordel i så måte, nemlig at alt hva hun hadde lært på Statens teaterskole kunne hun ta i bruk bak ”luka”.

Denne boka handler, som Viva skriver, om hvordan regelverket ble etablert og etter hvert endret i takt med endringene som lokalsamfunnet gjennomgikk frem til slik Longyearbyen fremtrer i dag.

Gruveselskapet med rett til å selge øl, vin og brennevin.